Genverktøy til hjelp

Matforskningsinstituttet Nofima kan nå ved hjelp av smittemodeller for lus og nyutviklede genverkøy finne ut hva det er som gjør at enkelte laks tåler lus mer enn andre laks.

Ved å bruke såkalte mikromatriser kan man undersøke genuttrykk i tusentall samtidig, og målet med denne forsningen er å få kunnskap om hva genene kan avsløre om fiskens helse. Klarer man å finne forskjell i genutrykket hos fisk som er frisk og fisk som er frisk har man kommet langt på vei.

laksegener

Mens man i dag tradisjonelt sett behandler laks som har fått lus med medisiner ønsker man at man utvikler andre og mer biologiske metoder. Dette kan for eksempel dreie seg om bruk av leppefisk, noe som blir stadig mer brukt, men også avl av fisk som har en større motstandsdyktighet mot lakselusen.

Før genuttrykkene ble analysert hadde man ingen kunnskap om hvorfor enkelte laks var mer eller mindre disponert for lakselus, og når man nå har det genetiske svaret på dette skal man fortsette med å identifisere hvilke gener som påvirkes av sykdommen. Dette skal man gjøre ved å gjennomføre kontrollerte forsøk med smitte av fisk for deretter å sammenligne prøver som er tatt før og etter forsøket. Man får da muligheten til å se hvilke av genene som endrer uttrykk.

Forsøkene som har blitt gjort har blitt gjennomført med at man har fordelt laksen i tre forskjellige grupper. Den ene gruppen fikk fôr som var tilsatt testosteron, mens den andre gruppen fikk østrogen. Den siste gruppen var en kontrollgruppe. Det forskerne fant ut var at laks som fikk fôr med østrogen var betydelig mer motstandsdyktig mot lakselusenm og den påfølgende analysen av genenes uttrykk viste hvilke av disse som var essensielle for gjøre motstandsdyktigheten bedre.

Bruken av kjønnshormoner vil ikke bli aktuelt som behandling ettersom laksen da vil bli kjønnsmoden tidligere, og dette er ikke ønskelig. Kjønnshormonene ble kun brukt for å se hvilke gener som endret uttrykk, slik at man kunne avdekke dette.